3

Hei folkens. Long time, no see ? som vanlig? Jeg beklager, jeg vet jeg burde være bedre på å oppdatere, på å skrive ned alle disse minnene slik at jeg har de et sted som er litt mer pålitelig enn hodet mitt. Men det er vanskelig å finne tid. Og motivasjon. Og interessante ting å fortelle om. For det skjer liksom ikke sååå mye, så da blir det til at jeg venter til jeg har alt for mye å skrive om, slik at det blir en irriterende lang oppramsing av «her var jeg, her var jeg og der var jeg bare en liten stund.»

 

Men anycow, det har vært jul. Og Nyttår! For første gang i hele mitt liv teltet jeg natt til lille juleaften. Og natt til juleaften. Og så videre, og så videre. Vi (vmor, vsøster og megselv) tilbragte nemlig julen på olivengården til vmors foreldre. En mer uformell og underholdende jul tror jeg du skal lete lenge etter. Alt var så annerledes enn hjemme, og det var så utrolig deilig. Don?t get me wrong, jeg elsker norsk jul ? mat, familie, nissen og alle de andre tradisjonene. Men, når du befinner deg på andre siden av jordkloden, fullt klar over at de du er så glad i feirer alt dette uten deg, ja da er det godt at ingen verdens ting minner deg om hjemme. Kort oppsummert var julen telttur, mat og vannpistoler, og jeg storkoste meg.

Meg og Yabba 

 Med 10 kg mer å drasse på og fortsatt ferie ble dagene mellom juleaften og nyttårsaften brukt enten i senga, i bassenget eller på sofaen under airconditionen. Lykke. Det eneste som brøt den syklusen var en tur til Monarto Zoo, en kjempe dyrepark der vi hadde en utrolig fin dag med hele familien.

Meg og Tunnika, vertssøster.  
 

Vi i satt ut på terrassen senere den kvelden, da det kom opp at mamma og mine tre eldste søsken tilbragte jul og nyttår på Bali. For moro skyld søkte vi opp restplassbilletter, og fant både billetter og reiseforsikring for rundt 3000 kr. "Okei, det er ikke gærent!" tenkte jeg og tittet bort på vmor. "Do you want to go to Bali?" sa hun med et stort smil. I løpet av kvelden hadde jeg fått pappas godkjennelse (takk papi), fått ordnet det slik at jeg kunne bo på familiens hotellrom og organisert transport fra flyplassen, alt uten at de visste noe som helst. Nyttårsaften ble dermed litt omorganisert, og jeg tilbragte den med bestevenninnen min Stephanie og hennes familie og venner.




 Min kjære Stephanie. 

6.30 morgenen etter var jeg på vei til flyplassen - og Bali!
Annsiktsutrykket til mamma da hun åpnet døren til det hun trodde var roomservice men som heller viste seg å være hennes long lost datter tror jeg nok aldri jeg kommer til å glemme. Det ble fem fine dager på Bali, enten ved bassenget, i Bali Bird Park. eller på en annen måte full avslapping. Det føltes veldig godt at selvom jeg har vært borte i seks måneder, så føles det som om jeg aldri dro. Jeg kjeftet like på søsknene mine, og de var fortsatt like irriterende. Nå er det bare nye seks måneder til jeg ser dem igjen i Afrika, og jeg gleder meg ubeskrivelig mye.  







Vel hjemme igjen, og litt mer tynget av hjemlengsel har de siste ukene vært Latskap 101. Jeg har virkelig ikke gjort noe som helst. Kanskje orket meg en tur på stranda, men det er nesten et mirakel hver gang det skjer. Men! Vi har fått en liten valp. En 8 uker gammel American Staffie flyttet inn forrige uke, og hun har fått navnet Cleo. Herregud, jeg er forelska.





Som om ikke det å få en valp inn i familien var nok glede, så overrasket Stephanie meg med billetter til Paramore også. Reaksjonen min da hun fortalte meg det burde vært filmet, for jeg har aldri hyperventilert/grått/ledd så mye på så kort tid. Vi fikk helt fantastiske plasser og konserten var den beste jeg noen sinne har vært på. Så tusen takk Steph, iloveyou.






Og det var vel egentlig det? I dag er det akkurat tre uker til jeg fyller 18, så I guess I?ll talk to you then. Frem til da, ha det fantastisk.

Marie 


Skrevet 15.01.2014 klokka 03:21. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
4

Oh my, I'm back!





Skrevet 06.12.2013 klokka 05:10. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
2

Jeg lever fortsatt, selvom jeg ikke har oppdatert bloggen på over en måned (unnskyld). Er rett og slett fordi jeg har det så bra og har så latterlig mye å gjøre at det siste jeg tenker på er bloggen. Så dette blir en lang blogg. Jeg er nå i starten av uke 2, term 3, som betyr at for en uke siden avsluttet jeg end of term-ferien min. Litt over to uker med total avslapping var akkurat det jeg trengte, og tiden gikk til hest, sol og soving. Nå er jeg klar for å begynne på'an igjen, og har denne uka 4 assignments due, så det er nok å gjøre. Men over til overskriften. Jeg har nå vært i Adelaide i 3 måneder og 4 dager. Det har gått helt sinnsykt fort, og jeg storkoser meg. Har fått noen fantastiske venner, karakterene mine er ikke så aller verst og jeg føler at jeg kan være meg selv 100% her nede. Det er veldig, veldig god følelse. 

Det har vært mye hest den siste tiden. Første delen av ferien gikk til treningsleir der jeg lærte drøssevis av ting, siste helgen i ferien dro jeg og Kerralee til Strathalbyn for å se på Spring Championships i dressur. Lørdagen var det fantastisk vær og noen hester som gjorde meg helt målløs, mens det på søndag derimot bøttet ned, og en av våre bekjente endte opp på sykehus med brukket arm. For å avslutte hest er best-avsnittet dro vi søndagen som var til Reynella og så på den årlige feltrittskonkurransen de arrangerer, Reynella Horse Trial. Der så vi for eksempel Megan Jones, deltaker i London OL 2012 med flere, og med fantastisk vær ble det en veldig fin helg. 

Lørdagen derimot, ble tilbragt i Henley Beach hos svenske Tomas. Her var alle skandinavene i Adelaide samlet til en "barbie" til lunsj, før vi dro ned på stranden og koste oss. Jeg hadde det kjempe gøy, og det var godt å føle seg litt norsk igjen! Alle var der for å ha en hyggelig lørdag, og jeg som bare hadde møtt norske Nora og Tomas fra før av, da disse var de jeg reiste til Australia med, følte at jeg hadde kjent alle de andre kjempe lenge. Etter å ha trasket frem og tilbake for å finne en restaurant med plass til 10 mennesker spiste vi en kjempe god middag og avsluttet med en is fra Copenhagen (NAM!). Vel hjemme innså jeg at å gå rundt på asfalt en hel dag i 30+ ikke var en særlig gjennomtenkt idé, og har nå de største vannblemmene jeg noen sinne har sett under føttene, lesson learned the hard way. Nora hadde med seg kameraet sitt, så jeg stjeler noen bilder av henne. 




Fine Annalisa og Live! (ja, jeg har lagt på meg, men ikke så mye som det ser ut som. Aner ikke hvor mange ganger jeg får høre "straighten up"i løpet av en dag, harr verdens dårligste holdning!)

Hele gjengen - Onni, Tomas, Nora, Tobias, Annalisa, Per, Frida, Nanna, Live og meg! 

Sist men ikke minst JEG SKAL PÅ YEAR 12 FORMAL! Trist nok har jeg ikke noen date, men kjempe søte Sarra og Hayley sørget for at jeg fikk permission, så formal blir det med eller uten date, og det er jeg så glad for! Kommer til å sitte der som eneste year 11 uten og kjenne noen, men who cares, jeg skal føle meg som en prinsesse for en kveld, og forhåpentligvis skaffe meg noen nye venner! 

For å avslutte verdens mest rotete blogg legger jeg ved en video med klipp fra Strathalbyn og Reynella som er kjempekjedelig for alle bortsett fra ihugga fans og/eller bestemødre, men det er da i alle fall fin australsk natur...? Beklager for fraværet, skal prøve å bli flinkere til å oppdatere bloggen, men ikke forvent for mye av meg, det er mye å huske på her nede... Masse kjærleik, jeg savner alle hjemme fælt, men det er bare 9 måneder igjen til jeg ser dere, og frem til da skal jeg nyte tiden her nede enn så lenge!

"> 

 


Skrevet 22.10.2013 klokka 23:03. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
3
Forrige helg var en begivenhetsrik helg. På fredagen hadde jeg faktisk venner, i form av å være på fest hos en kompis. Det føles veldig godt å ha funnet like barnslige og morsomme venner her nede som de jeg har hjemme! På lørdag fikk jeg plutselig en melding fra Nora, en av de jeg reiste sammen med, som lurte på om jeg ville være med på australsk fotball, "footy", kamp! Vi så et av to Adelaide lag, Port-Adelaide, spille mot Carlton, noe som var en stor kamp da Port kunne gått til finals hvis de hadde vunnet, noe de dessverre ikke gjorde. En ny opplevelse sammen med verdens hyggeligste familie!
På søndagen dro jeg, vertssøster, vertsmor og en venninne av vertsmor til Urambirra Wildlife Park. Der gikk det kengeruer løse i en svær park, det var koalaer hengende i trærne og i noen innhegninger landet små pappegøyer på skulderen din for å få mat. Derifra gikk turen til Victor Harbor, en fantastisk liten kyst by. Men, nok prating! Her er noen bilder og en film. Edit: jeg var åpenbart veldig trøtt når jeg redigerte dette, så fokuser heller på søte dyr og kjekke footy-spillere!











Skrevet 06.09.2013 klokka 10:15. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
3

Det er ikke bare lett å sitte på andre siden av jorda. Å se alle andre begynne i 2.klasse, stressa over hvilken matteklasse de kom i. Det er vanskelig å planlegge en mulig Sydneytur i jula, velvitende om at familien min hjemme ikke kommer til å være der. Lillebroren min er nå et halvt år, han er et og et halvt når jeg kommer hjem. Det er veldig mye som skjer på det ene året. Det samme med de tre andre småsøsknene mine. Jeg savner mammaen min. Jeg savner putekriger, spontangrilling og badeparken.  Utveksling er vanskelig. 
Men, det er også fantastisk! Jeg har møtt noen fantastiske mennesker på Wirreanda. Jeg har blitt mottatt med åpne armer, og jeg føler at jeg allerede er en del av vennegjengen. Lærerne har gjort alt i sin makt for å sørge for at jeg henger med i fagene. Stakkars Miss Finch, min kjemilærer, har brukt en og en halv time av sin fritid de siste to fredagene for å hjelpe meg å ta igjen det tapte før skolen. Naboer som lar meg bruke hestene deres så ofte jeg vil uten å betale en krone. En familie som bryr seg om meg, og som jeg har rukket å bli så forferdelig glad i. For det går bra. Jeg ville bare si at ting går ikke alltid på skinner, men hver gang er det noen rundt meg som er der for å passe på at jeg kommer "back on track" igjen. Enten om det er en australiener eller en nordmann. Jeg har bedre mennesker rundt meg enn det jeg noen gang kunne drømt om. Og jeg skal klare dette. Uansett hva!


Skrevet 15.08.2013 klokka 09:54. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
2










Ah, for en dag! Vi hadde fri fra skolen i dag på grunn av planleggingsdag, og jeg benyttet dermed sjansen til å besøke Allan og Kerralee, et vennepar av familien. Jeg skulle i utgangspunktet være med Kerralee for å se på henne trene, men i løpet av de fem første minuttene der ble jeg kastet opp på en hest, for første gang på 6 uker (!), og ut på dressurtime bar det. Herregud så lykkelig jeg ble. Det er noe med de dyrene som bringer frem det beste i meg. Da vi kom tilbake tok Kerralee meg med på firhjulingen deres og viste meg så godt som hele eiendommen deres. Jeg ble rett og slett målløs. Så nydelig.  Jeg fikk til og med kose på et føll. Livet er komplett.  


Skrevet 07.08.2013 klokka 09:42. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
0

...Or not.
Men jeg har i alle fall summet meg til å ta noen bilder av soverommet mitt. Det er fortsatt litt kaotisk etter utpakkingen, men da er det i alle fall publisert. Bilder av resten huset kommer!





 


Skrevet 29.07.2013 klokka 18:00. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
Stikkord:
2





Christies beach, 28. juli 2013.


Skrevet 28.07.2013 klokka 09:41. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
5

Haha, herregud. Jeg hadde min første skoledag på mandag, og allerede da var det noe som skurret. Timeplanene våre var ikke i orden, og det var ingen som var helt sikre på hvorvidt jeg skulle være i year 11 eller year 12, seniorene. Men, jeg tenkte ikke mer over det, og ble med dit jeg fikk beskjed om. Lærerene var veldig hyggelige og flinke, og det samme var elevene, så jeg hadde det egentlig veldig fint på min første dag. Da tirsdagen kom ble humøret dog snudd kraftig på hodet. Jeg kunne ikke ha biologi og kjemi, da biologi klassen var full. Da jeg har valgt å ta realfagslinja innenfor studiespesialiserende er jeg avhengig av å ha to realfag for å få året godkjent og få fortsette i 3. klasse når jeg kommer hjem igjen. Der og da var det eneste jeg tenkte "jeg må komme meg hjem slik at jeg ikke må gå om igjen". Jeg var så sint og lei meg, vi har betalt så mye penger for å få meg inn i Explorius sitt select program, slik at jeg var helt 100% sikker på å få de fagene jeg trengte, og allikevel var dette nå blitt et problem. Jeg prøvde å videreformidle dette til de rundt meg, og jeg må virkelig si at lærerne på Aberfoyle har gjort en fantastisk jobb for å gjøre det mulig for meg å fortsette. Jeg innså fort at det dog ikke var et alternativ, og varslet organisasjonene, både i Norge og i Sverige om at noe måtte gjøres, og det ganske fort. Vi ble enige om at jeg skulle forbli på Aberfoyle inntil videre, og ha de timene som passet best, selvom jeg ikke hadde mulighet til å ha biologi, og jeg gjorde dette på onsdag og torsdag. Det var veldig rart og gå til timene og vite at man mest sannsynelig ikke kommer tilbake dit uka etter. Men elevene rundt meg var så forståelsesfulle og hjelpsomme, så jeg hadde to supre dager selvom stressnivået mitt var LANGT over det som kan være sunt. Da jeg kom hjem fra skolen på fredag møtte Wendy meg i døren med et lurt smil om munnen. "Did you hear the good news?" De hadde da nemlig funnet plass til meg på Wirreanda High School, og de kunne møte alle kravene mine, bortsett fra spansk. Dette skal de hjelpe meg med å få satt i stand en avtale med når jeg begynner der på tirsdag. Dermed har jeg nå endelig hvilepuls for første gang på 3-4 dager, og en langhelg fri i tillegg! 

Jeg har skjønt at mange har fått med seg at jeg kanskje måtte bytte skole, noe jeg finner ganske underholdende med tanke på at jeg fortalte det til typ 3 personer, men nå vet folk i alle fall hva som foregår, og hvorfor jeg ikke har blogget noe særlig. Tiden går fryktelig fort her nede, og med alt dette kaoset i tillegg ble dette rett og slett plassert i siste rekke. Jeg skal prøve å bli flinkere, men det går lett i glemmeboka når det er så mye annet og tenke på. 

Jeg håper det fortsatt er fint vært hjemme, i dag er faktisk den første dagen med ok vær siden jeg kom, og å få snaps fra badeparken med bilder av folk i bikini har vært en lidelse. Bare vent til det blir kaldt og snø, og jeg trasker rundt i 40 varmegrader dere!

Da jeg ikke har vært flink nok til å ta med meg kameraet rundt blir det et teit google-illustrasjonsbilde av den nye skolen min, bare for å gjøre all denne teksten liiitt mer lesbar..





Skrevet 26.07.2013 klokka 09:59. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
2

I Adelaide! Etter 30 timer reise kom jeg torsdagmorgen ENDELIG frem, sliten, fornøyd og helt uforberedt på hva jeg hadde i vente. Flyturen gikk fra Gardermoen til London, videre til Singapore, så Sydney også endelig Adelaide. Jeg og Wendy (vertsmor) dro rett til pleiehjemmet til Wendys mor, og en hyggeligere dame skal man lete lenge etter. Jeg føler meg så velkommen her, det er bare 3.dagen, og jeg føler meg allerede som en del av familien. Første dagen var i hovedsak preget av at jeg var overveldet og preget av hjemmelengsel. Men heldigvis går det bare bedre og bedre. Det er tungt å være så langt hjemmefra, men the Scotts gjør det mye lettere! På grunn av jetlag, som er noe av det mest unødvendige som finnes her i verden, sov jeg helt til 13.00 på fredag, før vi dro til det nærmeste kjøpesenteret, Westfield Marion, og forhørte oss om mobilabonnement, kjøpte en liten tv jeg kunne ha på rommet og jeg fikk handlet et par varme gensere. Været her er helt forferdelig for øyeblikket. Iskladt, regn og en skikkelig sur vind. Helgen går derimot til garasjesalg hos Phillip (vertsfar) sine foreldre, en super måte å bli kjent med resten av familien på.

Bilder fra området kommer, samtalen går i et, så det er litt vanskelig å dra frem kameraet for å få tatt bilder, og med tanke på at været ikke viser seg fra sin beste side heller, ser jeg egentlig ikke helt poenget. Men de kommer, I promise! Før det får noen før avreise-bilder og en liten video fra reisen fungere som ilustrasjoner.

 



 


Skrevet 20.07.2013 klokka 09:22. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
0

Jeg har lenge skjønt at det har vært et eller annet mellom mine venner som jeg ikke skulle vite om, og etter et par timer på stranden, og et plutselig behov fra de andre om å lage vafler ble jeg overrasket med kengeruformede kaker, brus og veldig bra mennesker. Jeg hadde den beste kvelden, med de beste menneskenene jeg vet om, og jeg er så glad for at de ordnet alt dette for meg! 
I dag er det akkurat en uke til jeg reiser. På mange måter føler jeg at jeg er klar, og kunne reist til Gardermoen om ti minutter, men på andre måter føles det som om det er alt for lite tid igjen, og at innen jeg sitter på flyet til London så er det 100 000 ting jeg fortsatt skulle ha gjort.

Men nok av min stressing, her er noen bilder fra gårsdagen. Det kan se ut som de falt i et hav av instagramfiltere, og det er kanskje også tilfellet, ehe...





















 


Skrevet 09.07.2013 klokka 08:21. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
0








Skrevet 07.07.2013 klokka 14:18. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
2

ENDELIG!

Jeg har fått vertsfamilie! Den består av vertsmor, Wendy, vertsfar Phillip og vertssøster Danielle. PLUSS 2 HUNDER OG EN KATT!
Familien har vært vertsfamilie i 10 år, så jeg regner med at dette kommer til å bli VELDIG bra!
Jeg er virkelig overlykkelig nå. Så fornøyd, og så mye mindre stressa, med bare 11 dager til avreise. Tiden går så latterlig fort, og jeg er så bekymra for hvorvidt jeg får sagt hadet til alle. Det er nå jeg innser hvor mange det er jeg skal ta farvel med. Men det betyr jo at jeg er så heldig at det antallet mennesker jeg bryr meg om er høyt!

For å fortsette sippinga legger jeg ved en video. Klipp fra et helt år. En liten bit av livet mitt, med mennesker som betyr alt for mye for meg.
Et år. Vi sees snart! 

 


Skrevet 06.07.2013 klokka 08:04. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
0

Wow, endelig!


Skrevet 28.06.2013 klokka 08:49. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
9

1. Fordi jeg er en klein tulling

2.Fordi jeg rett og slett ikke har noe annet å snakke om!

Såå.. Kjør på med spørsmål, jeg svarer på alt, med mindre det er alt for drøyt med videooo! Bare for å gjøre det enda kleinere...


Nuss nuss





 


Skrevet 03.05.2013 klokka 15:37. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
7

Endelig, etter masse surr frem og tilbake har jeg fått skoleplass, og jeg er kjempe fornøyd!  Skolen jeg skal gå på heter Aberfoyle Park High School, og er en av de største i South Australia med over 1000 elever. Jeg har allerede bestemt meg for å ta biologi, kjemi og matematikk, slik at jeg kan følge i alle fall kjemi og biologi når jeg kommer hjem igjen, og at jeg kan få året mitt i Australia godkjent! Jeg har fått inntrykk av at det er flott skole, og den har mange forskjellige idretter jeg kan prøve med, jeg tror til og med at det er mulighet for å ha surfing som "afterschool activity"!  Aberfoyle park er en av Adelaides suburbs, og det ligger ca 30 min fra sentrum med bil, noe som passer meg helt perfekt! Det er heller ikke langt fra kysten, og mulighetene for å fortsette med ridningen er også store.  Håper og tror at dette blir året i mitt liv, jeg skal virkelig gjøre mitt beste for at det skal blir perfekt!

I tillegg har jeg en annen spennende nyhet som kommer om ikke så lenge, så stay tuned! 



Noen bilder av skolen. Ganske forskjellig fra Frogn, men jeg tror så absolutt jeg kommer til å trives!

 


Skrevet 06.04.2013 klokka 10:28. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
0

Laget denne videoen for å ha noe å se tilbake på når jeg er ute og reiser, men da kunne jeg jo like gjerne dele den med dere også.
Jeg har ikke ord for hvor glad jeg er i denne hunden. Han har så mye personlighet, og hver gang jeg har det litt vanskelig kommer han for å kose (gi deg Marie, du høres ut som en gærning).

 

 


Skrevet 18.03.2013 klokka 14:00. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
0

Å, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde masse spennende å skrive om, men det er dessverre ikke tilfellet. Som sagt tidligere så sitter jeg og venter på skoleplass. Eller, scratch that, jeg har fått skoleplass. Jeg har bare ikke takket ja, enda. For rundt en uke siden tikket det inn en mail, "Tilbud om plass på Heathfield High School". I utgangspunktet ble jeg veldig glad, dette er noe jeg har gått og ventet på veldig lenge. Men på den andre siden ble jeg litt forvirret. Var det ikke sånn at jeg skulle få velge mellom tre forskjellige skoler? Så jeg ringte min kontaktperson i Explorius, og hun var egentlig like forvirret som meg. Så nå sitter jeg her da, og venter på å få vite hvorvidt Heathfield er mitt eneste alternativ (det hadde i så fall ikke vært et dårlig et!) eller om jeg har muligheten til å velge mellom flere skoler. Jeg er på ingen måte misfornøyd med Heathfield, det er bare det at det hadde vært vanvittig surt å takke ja til plassen, for å i ettertid få beskjed om at jeg kunne valgt en annen skole som kanskje hadde passet meg enda bedre... Såå, that's what's up really. Ikke særlig spennende. Jeg sitter på en del idéer, men jeg er veldig usikker på hva dere fem som klikker seg inn på bloggen er interesserte i å se mens dere venter på mer utvekslingsrelaterte blogger. De kommer, I promise! Men legg gjerne igjen en kommentar med hva du ønsker å se på bloggen, om det er flere videoblogger (sminke, hahaha, hverdagsvideoer osv) eller om dere vil ha noe sånt dypt noe eller en spørsmålrunde. Jeg vil bare kunne poste noe som ikke er "se på hva slags sokker jeg har på meg i dag". 

Men nok om meg, jeg håper dere får en kjempe fin helg selvom verden plutselig har gått bananas og kjører full vinter. 





Skrevet 16.03.2013 klokka 07:36. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
0

Tenk hvor heldig vi er som bor i et av verdens rikeste land. Der det ikke er store behov for barnehjem, der voldektsofre i stor grad får den hjelpen de trenger hvis de bare ber om det. 
Slik er det ikke alle steder her i verden.

Marit Brekke: "Jeg har hatt et langvarig kjærlighetsforhold til India, og spesielt til barnehjemmet Bal Sadan som ligger litt utenfor Chandigarh i provinsen Punjab. Mitt første besøk i landet var i 1993, og da tapte jeg mitt hjerte til land og folk, siden den gang har jeg besøkt India nesten annet hvert år. Gjennom de siste 15-20 år har vi sponset utdanning og helsepleie til et søskenpar på Bal Sadan og vi besøker stedet jevnlig. I dag er jentene "våre" voksne og har fullført utdannelse innen henholdsvis hotelldrift og IT.
Profilbildet er av ledelsen på Bal Sadan, jentene våre og et vennepar. Bildet ble tatt ved vårt besøk i 2012.

Min mann og jeg er også med i et prosjekt for å bygge et krisesenter for voldtatte jenter og kvinner i Ogaden, Etiopia. Nå leier vi lokaler som er dyre, og vi lever under stadig trussel om utkastelse fordi disse kvinnene er utstøtte av lokalsamfunnet og "skitne". Man vil helst ikke ha denslags som nabo.
Nå sliter vi for å samle inn penger for å bygge eget hus på en tomt donert av kommunen. Vi driver dette på frivillig basis og en krone inn er en krone ut, så hvis du har en eller flere kroner å gi kommer alt til å gå til prosjektet. 
Prosjetet heter SAGAL Help to Self Help Organization, og har organisasjonsnr 991 977 333 i Brønnøysundreg.
Kontonr. 1503 06 85471.
Besøk hjemmesiden vår: www.sagalorg.com"

 




 


Skrevet 25.02.2013 klokka 10:06. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
0


Skrevet 19.02.2013 klokka 13:32. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
0


...å kunne gå ut døra med denne karen, og vite at uansett hva vil han være like gira, og like lykkelig.


... å vite at det er er bare du som kan sørge for at dette blir en bra dag, og å kjenne på at en bra dag, det er akkurat dét det kommer til å bli

...å se bilder som dette. Hva skulle jeg gjort uten dette lille sjarmtrollet?


... å kjenne at man faktisk har det bra. Ting er kanskje ikke perfekt, og det er mye man ønsker å forandre, men det spiller ingen rolle, for innerst inne har man det bra!


...å føle seg elsket, om det så bare er av en hund.



Det kleine 2.innlegget... Vel, here it goes. Jeg er ingen fotograf, så mine kjære mediavenner sitter nok og river seg i håret over at "hvitbalansen er jo helt feil" og "herregud, for et forferdelig utsnitt", men disse bildene gjorde meg så glad, og med tanke på at det er min blogg, så er det jo strengtatt også jeg som bestemmer hva som skal postes på den. Ikke at det er så mange som ser det, uansett. Så si hei til Blå, min lille puddel. Det sier vel noe om meg når denne karen er en av mine beste venner, og at det å gå en tur med han i sola får meg til å føle meg som den lykkeligste personen i hele verden. 
Men det er vel det vi alle vil, er det ikke? Å være lykkelige, å føle oss bra? Så gjør det da! Ha en fantastisk lørdag, og gjør det som gjør deg lykkelig, uansett hva det måtte være. Gjør denne dagen til din egen, og husk at du bare opplever denne lørdagen en gang, i hele ditt liv. Gjør noe ut av den!


Skrevet 09.02.2013 klokka 11:46. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar
2

Da har jeg endelig somla meg til å opprette denne bloggen. Det har seg nemlig sånn at jeg skal reise på utveksling til Australia for å gå VG2 der nede. Og ved å ha en blogg kan de hjemme få litt innsyn i hva min hverdag går ut på, og hvordan livet som utvekslingsstudent virkelig er. Men det er fortsatt 6 måneder igjen til jeg reiser, i juli 2013. Med tanke på at Australia har et helt annet skoleår enn oss i Norge, kommer jeg midt i deres skoleår. Midt i alt sammen. Uff, som jeg gleder meg og gruer meg på samme tid. Har fått beskjed at jeg skal gå både year 11 og year 12 der nede, med tanke på denne "forvirringen" med terminer og lignende, men hvordan dette fungerer har jeg ikke oversikt over. Det eneste jeg vet er at jeg skal fullføre alle fire "terms", og at jeg skal reise hjem igjen i juli 2014. Mer har jeg rett og slett ikke fått vite enda. 

Byen jeg skal bo i heter Adelaide, en by på sørkysten av Australia, også  hovedstaden i South Australia-regionen. I totalarel er Adelaide nesten tre ganger så stor som Oslo, men da regnes alle suburbsene med, og da blir det jo naturligvis ganske stort. Bor ca 1,3 millioner mennesker der, så dette er ingen landsby. I skrivende stund sitter jeg og venter på å få velge skole. Jeg reiser nemlig med et program som heter "Select highschool", men dette kommer jeg tilbake til litt senere. Jeg har hatt en litt kronglete vei mot dette utvekslingsåret, men nå ser det ut som alt skal gå i orden, og jeg har til og med kommet i kontakt med en jente som skal til akkurat samme by som meg!

Bilde fra https://www.straker.com.au/australia/translation-agency-adelaide/en/translation-agency-adelaide_home.cfm

Selve søknadsprossesen
Jeg søkte om å få reise til Australia allerede i januar 2012. Da søkte jeg hos EF, og måtte vente en stund på å bli innkalt til intervju da jeg var veldig tidlig ute. I mellomtiden fylte jeg ut forferdelig mange sider med søknad, da EF ønsker å vite så mye som mulig om deg for å matche student og vertsfamilie best mulig. Her forteller om alt, både hva du liker å gjøre, og alle andre tenkelige detaljer om kan hjelpe deg med å passe inn i din kommende familie. Etterhvert ble jeg altså innkalt til møte med innlagt intervju. Dette var veldig hyggelig, og både hun som intervjuet meg og returneen (en som har kommet hjem fra utveksling), i midt tilfelle en jente som året før hadde vært i Frankrike, var veldig hyggelige. Returneen fortalte litt om livet som utvekslingsstudent, og hva vi hadde i vente. En meget hyggelig og voksen jente til å være bare 19! Under intervjuet ble jeg spurt om forventninger til året, mål og andre lignende ting. jeg ble også bedt om å skrive et brev til min kommende vertsfamilie. For meg var dette veldig spesielt, for det var først da at jeg virkelig innså at jeg faktisk skal ut å reise, og være borte veldig, veldig lenge. Samme dag som jeg tok mopedlappen ble jeg oppringt fra EF kontoret i Oslo, og fikk den gledelige nyheten at jeg var blitt tilbedt en studieplass i Australia. Midt inne i Jerniabutikken stod jeg og gliste som en gal, folk må ha trodd at det var noe alvorlig galt med meg! Etter dette fulgte det enda flere papirer. Jeg sendte inn alle karakterkort jeg hadde, et helseskjema, tok en del vaksiner for å ha et godkjent vaksinekort, fikk læreren min til å skrive anbefalingsbrev, osv. Det er mye som skal være i orden før du kan reise, men det er til ditt eget beste. Dette ble så videresendt til EF kontoret i Australia, der de begynte å lete etter en familie til meg.

Fra et av papirene jeg måtte fylle ut 

Men så...
Rett før høstferien var jeg på et informasjonsmøte, der vi skulle gå enda dypere inn i hva vi som studenter måtte forberede oss på, og Kaja, som forøvrig er en fantastisk hyggelig dame som jobber for EF, svarte på alle de spørsmål vi måtte ha. Jeg dro hjem fra dette møtet med en skikkelig god følelse, og følte meg mer klar enn noensinne. I høstferien reiste jeg til Gausdal for å besøke en vennegjeng og hadde det helt fantastisk, diskuterte utveksling med en venn som skal reise til Frankrike, og var generelt lykkelig. I dét jeg satt meg i bilen på togstasjonen sa mamma "Jeg har noe å fortelle deg. Først kommer du til å bli veldig lei deg, men du vil nok bli glad når du får vite hva som kommer til å skje i steden". Det hadde seg nemlig slik at EF skulle slutte med utveksling til alle andre land enn Storbritannia og USA, og dette ble bestemt dagen etter at jeg hadde vært på infomøte. Stakkars Kaja som ringte Mamma og fortalte dette, jeg synes virkelig synd på henne, de visste ikke om dette på møtet. Men mamma, min fantastiske mamma hadde i løpet av en halvtime fått tak i et nytt utvekslingsselskap, og ordnet det slik at jeg kunne ha et intervju med dem. Dette var Explorius. I utgangspunktet var det vanlige utvekslingsprogrammet deres fullt, men de har et utvekslingsprogram som heter Select Highschool, der studentet vet at han/hun kommer til Adelaide, men får på egenhånd, bassert på hva slags fag vedkommende ønsker å ha, velge hvilken av SAGS (South Australian Government Schools) skolene han/hun vil gå på. I steden for å reise som en "vanlig" utvekslingsstudent blir man betegnet som en internasjonal student, og reiser til Australia på en annen kvote enn det de vanlige studentene gjør. Australia har nemlig en veldig stren utvekslingspolitikk. De tar bare inn det antallet studenter som de sender ut, og hvis du reiser med et vanlig utvekslingsprogram er du ikke garantert å kunne reise før det er avklart hvor mange studieplasser landet ditt/organisasjonen din får. Som internasjonal student reiser du på en annen kvote, mot å betale inn mer penger. Som sagt, jeg sitter nå og venter på å få velge skole. Når dette er gjort begynner Explorius å lete etter en vertsfamilie til meg. Å, jeg har virkelig ikke ord på hvor mye jeg gleder meg!

Explorius
Byrået jeg reiser med heter Explorius, og holder til i Drammen. Da dette er et stykke unna der jeg bor gjorde jeg intervjuet mitt via skype, der jeg snakket med Idun, som er ansvarlig for SAGS programmet. Hun ga meg svar på de fleste forvirringene jeg hadde, og jeg ble kort tid etter intervjuet tilbudt plass. Dermed ventet det enda fler søknadspapirer, før jeg nå venter på å velge skole. Jeg har bare positive inntrykk av Explorius, de har vært flinke til å forklare og svært hjelpsomme, uansett hvor teite spørsmål jeg har hatt! Nå har de stor pågang, så det kan ta litt tid å få svar, men det er i så fall bare å ringe, så får du svar på det du lurer på. ^


Meget fornøyd med Explorius til nå!

 Så nå er det bare å vente. Jeg skal prøve å holde bloggen så godt oppdatert så mulig, selvom jeg syns det er vanvittig kleint! Har du noen spørsmål, så bare spør i vei, så skal jeg svare så godt jeg kan.
Blogges snart (ellerno!) 


Skrevet 06.02.2013 klokka 10:33. Ligger i kategorien . Legg igjen en kommentar

Marie


Marie
Legg til som venn



Bloggdesign fra

Annonser








hits